Eplemos

Tradisjonelt pålegg blir borte med SCD, men det betyr ikke at man ikke kan ha noe godt på skiven/ pannekaken/ vaffelen. Jeg bruker mye eplemos til frokosten, mange på dietten bruker den som snaks i tillegg, det blir for søtt for min smak. 

Du trenger: 

4 epler

3 ss ferskpresset sitronsaft

ca 1 1/2 ss honning

Skrell epler og fjern kjernehusene. Skjær i terninger og sett i gryta med resten av ingrediensene. Ta lokk på gryta og kok under middels varme i ca 10 min. Ta av lokket, rør godt rundt og kok videre i 10 min. Sett ned varmen og kok uten lokk i ca 10 min. Pass på underveis at det er nok veske i gryta. Hvis du ønsker grov mos med litt biter kan du nå stappe den lett med en potetstappe. Hvis du ønsker fin mos venter du til den har kjølet seg litt og heller så alt opp i foodprosessoren. Lagres på kokt glass i kjøleskapet.

Hvis du har en eplehage og trenger kjapt å bli kvitt eplene, kan du lage masse av denne mosen og fryse ned. Den holder seg fint.

Andre varianter av denne eplemosen er feks å bruke både epler og pærer, bruke litt kanel eller litt revet sitronskall (bare fra økologisk sitron). 

Fluffy pannekaker

Når en har spist, og ikke minnst stekt, bananpannekaker en stund lengter man etter noe

mer fluffy og enklere å steke. Bananpannekakene har en tendens til å sitte fast i pannen og være lett "deformbære".

Innen SCD brukes det mye mandelmel, som jo bare er malte mandler, men til pannekakene foretrekker jeg cashew nøtter. Jeg liker rett og slett ikke smaken av mandelpannekaker.

Jeg bruker foodprosessoren min (eller foodprofessoren som vi kaller den her) mye i min matlaging. Det tar ikke lang tid å vaske den etter bruk og det tar så kort tid å lage noe i den. Du kan også bruke en stavmikser hvis du foretrekker.

For ca 2-3 dagers frokost trenger du:

2 håndfyll med cashew nøtter ca 100 gr

2 egg

1/2 tsk natron

1/2 tsk salt

litt kanel eller vanilje

Hvis du har laget yogurt kan du bruke par tsk i denne oppskriften.

Bland alt godt sammen i foodprosessoren. La prosessoren gå litt etter at nøttene er oppløst, det pisker eggene og gjør røren luftig.

Stek på "fettfri" panne (teflon eller lignende) eller i litt kokosolje. Pass på at de ikke blir for store, da kan de bli vanskelige å snu.

Disse synes jeg er supre toppet med eplemos eller noe annet fruktsyltetøy jeg har laget og brie eller camerbert . Også godt med bacon....

Husk at som før må alle ingredienser være lovlige. Cashew nøttene må være usaltet, uristet og ikke fra en nøtteblanding. Jeg kjøper mine fra Helios på Grünerløkka, de selger nøtter og mandler i løsvekt.

Natron er ren natron, absolutt ikke bakepulver, det inneholder stivelse.

Og kanel eller vanilje er rene pulvre, ikke vaniljesukker (det sier seg selv vel).

Bacon må være uten sukker og nitritt, det eneste jeg har funnet i Norge er Grøstad gris sitt tørrsaltede og økologiske. Det er dyrt så det kjøper jeg ikke ofte, men til en lørdagsfrokost innimellom er det deilig.

Så fikk jeg inn litt preken med oppskriften, ikke verst. Men slik er det på SCD, en må være fanatisk for å få det til riktig.

Bananas

Når man stortsett har spist kyllingsuppe i noen dager er de fleste ganske klare for noe annet.  Etter tre dager på introen innførte jeg bananpannekaker. Skal si deg de smakte godt.

Bananpannekaker:
En moden banan
1 egg
eventuelt litt kanel
litt natron

Bruk stavmikser eller mixmasteren, rør til luftig røre. Varm en liten teflonpanne på middels varme, hvis du vil bruke fett kan du enten bruke smør (obs, bare ekte smør, ikke magarin) eller kokosolje.
Bruk skje og lag små pannekaker, hvis de blir for store er de vanskelig å snu. Stek til de er lett brune på begge sider. Mine er litt mørke brune på bildet fordi jeg bruker en del kanel.
Spis sakte og bare noen få av gangen for å kjenne etter om du tåler de.

Vær nøye med å spise modne bananer med brune flekker på skinnet. De som er umodne eller bare såvidt modne inneholder mer stivelse, og det er som sagt fór for bakterier. Hvis du har kjøpt umodne bananer kan du ta de i en pose med et eple og de vil fortere bli modne. Eplet gir fra seg et stoff som heter etylen som er enslags "aldringsstoff" for frukt. Ellers skal bananer aldri i kjøleskap, de skal oppbevares ved stuetemperatur.

Bananer regnes som veldig milde og tåles generelt av de fleste med tarmbetennelser. Dessuten inneholder de bra med B6 vitamin og magnesium og begge deler er viktig for oss med betennelser.

Cold Turkey

Da jeg begynte på SCD gjorde jeg det nærmest cold turkey. Jeg kom hjem etter diagnose (og den grusomme kolonoskopien) tom etter fasteperioden som undersøkelsen krever og lite lyst på mat. Jeg spiste litt kokt ris og gulrøtter, som er en gammel måte å få magen i balanse. Gråt litt og tenkte på den råsterke kortison rektalvesken jeg hadde fått med meg hjem. Den fristet ikke i det hele tatt. Jeg visste godt hva den kunne gjøre med kroppen i tillegg til å roe ned symtomene.

Så husket jeg mine venner jeg hadde besøkt i sommerferien, ringte og fikk vite hva jeg skulle lese og dro med en gang ut for å finne bøkene. Det tok under fire dager for meg å starte opp. Da hadde jeg spist lite og forsiktig så jeg var fra før av i prosess med å redusere det jeg ikke burde spise i forhold til SCD.
Jeg spiste kyllingsuppe og egg, litt kjøttkaker, men mest kyllingsuppe.

Hvis du starter SCD cold turkey og du spiser masse sukker og brød og pasta til hverdags, blir dette et helvete for deg. Hvis du ikke er i aktivt utbrudd av sykdom, er det best å ta ett skritt av gangen. Å velge diett som løsning er uansett et veldig langsiktig mål, så hvorfor ikke ta tiden til hjelp når du kan det.

Det som skjer er at bakteriene vi ikke ønsker å ha for mye av, dør når de ikke får sukker eller stivelse eller noe annet snack de kan småspise. Og da kan vi få de såkalte "die off" symtomene. Ubehag når bakteriene dør.

Det første en bør slutte med er sukker. Jeg hadde ikke brukt sukker eller drukket brus i over ett år før jeg begynte på SCD så jeg slapp hvertfall det suget. Men det er tøft å slutte med alt på en gang, så ta det peu á pau. Når du kjenner suget etter sukker, ta deg en frukt eller grønnsak med mye fruktsukker. Det går over.

Så kan det være lurt å slutte med gluten. Jeg hadde også vært ganske glutenfri i lengre tid, så jeg savnet ikke brød. Men hvis du spiser brød til frokost og matpakke kan det være litt utfordring å finne alternativer. Mye av utfordringen med å gå på diett, er å bryte mønstre og tenke nye alternativer.

Når man slutter med gluten uteblir gjær ofte av seg selv, siden man oftest finner det i bakevarer.

Så som det passer deg, slutt med melk, ferske oster, ris og poteter, bearbeidet kjøtt, E- stoffer og krukkemat.  Da er du tilnærmet SCD og kan begynne på introdietten uten å få altfor mye ubehag.

Gi deg selv tid og litt slack i denne tiden mens du forbereder deg. Når du først har begynt på SCD er det ikke noe slack, ikke noe "bare en bit sjokolade, eller bare litt brød". Det er fanatisk.

Man får allslags reaksjoner når man får "die off". Jeg fikk en skjelving, ble kald, fikk angst, soveproblemer, emosjonelt overfølsom, hodepine, kvalme, hudutslett og kviser. Ikke hyggelig i det hele tatt, hverken for meg eller familien, men jeg må si det var vel verdt det. Og familien er forsatt glad i meg:) Hvis man nå er fornuftig (og ikke har uutholdelige smerter), så gjør man det som foreslått her, tar det litt etter litt.

For å hjelpe deg å kvitte kroppen med "søppel" kan man/bør man ta bad med Epsom salt, eller epleeddik. Ta ca 1 1/2 dl Epsom salt i varmt bad, eller bruk 1 1/2 dl epleeddik.  Ligg i minnst 20 minutter men ikke lenger en halvtime, man blir ganske drenert av et slikt bad og kan bli svimmel. Drikk så masse vann, det bør du gjøre gjennom hele avgiftningsprosessen.

Det tar ca 3 måneder å komme seg igjennom de første vanskene. Det tar tid for kroppen å slippe behovet for alt man gir slipp på og det tar tid for hjernen å lage nye vaner. Hver gang du ønsker deg noe som ikke er på tillatt listen skal du vite dette; en porsjon gir mat i 3 måneder til bakteriene du prøver å kvitte deg med. Nå da forlenger du tiden det tar å bli bra. Og du ødelegger alt du har oppnådd fra før.

Legen ja hmm

Alle bør snakke med legen sin før de begynner på diett.

Så, da har jeg sagt det. Det betyr ikke at legen du har i dag er enig i ditt valg. Du har selv ansvar for din egen kropp og helse og uansett hvor mye du ønsker å sette ansvaret på andre, for eksempel legen, så er det ditt. Legen er en veileder som ofte gir gode og brukelige veiledninger og råd. Men siden diett ikke er offisielt godkjent behandlig av UC eller Crohns vil legen ikke gi deg noen veiledning eller råd og ofte ikke heller støtte når det gjelder diett.

Jeg byttet fastlege når jeg visste at jeg var alvorlig syk. Min gamle var nettopp det, gammel og ikke så oppvakt. Og den første sykehuslegen (spesialisten) var også det, gammel og lite oppvakt eller åpen for noe annet en sterk medisin. Heldigvis gikk han av med pensjon ganske snart etterpå og jeg fikk ny spesialist.

Jeg lagde en kort skriftlig presentasjon av dietten, printet det ut og ga til legene og forklarte at jeg ønsket å prøve dette en stund før jeg prøvde medisiner. Vi ble enige om at hvis jeg fikk kontroll på utbruddet innen tre måneder trengte jeg ikke medisiner. Og jeg var helt klar på at jeg ikke ville lage noe fuss hvis jeg trengte å ta medisiner, jeg gjør det jeg må for å hjelpe kroppen, og hvis det betyr medisinering i en stund, så gjør jeg det. Ingen grunn til å bli fanatisk på det. Det jeg derimot ønsker, er å slippe å gå på sterke medisiner resten av livet.

Legene var faktisk støttende, ikke noe særlig ivrige kansje, men forståelsesfulle. Og en spesialist jeg traff på sykehuset var faktisk intressert. Selv hadde han skrevet en doktorgradsavhandling om nettopp bakterienes rolle i kroniske tarmbetennelser. Som setter spørsmålstegn ved om dette er en autoimmunsykdom i det hele tatt.

Så snakk med legen din, henvis til boken (Breaking the Vicious Cycle), fortell om andres erfaringer (du finner mange mange blogger som denne der ute) og fortell hvordan du selv ønsker å ta ansvar for helsen din. Men bli enig med legen om medisinering, ikke slutt uten at dere er enige om det. Det kan være farlig og vi ønsker å slippe stomioperasjon hvis vi kan. Å høre på kompetente råd er også å ta ansvar for seg selv.

Yoghurt

En viktig del av dietten er den hjemmelagde yoghurten. Med litt veiledning er den enkel å lage og den er mye verdt i helingen av tarmen. Hvis du lager den riktig vil den bestå av masse gode bakterier og ingen laktose.

Begynn forsiktig, spis bare par matskjeer først, den kan være kraftig kost for systemet, for den hjelper kroppen å kvitte seg med bakterier som ikke er bra. Hvis den prosessen skjer veldig hurtig, kan det bli ubehagelig for deg.

Begynn med å lage "yoghurtmaskinen". Du trenger ikke å kjøpe noe fancy på nettet, man kan enkelt lage en finfin maskin med en fiskekasse, lyspære og termometer. Se bilde av min hjemmelagde maskin, det er ganske selvforklarende. Spør i fiskebutikken eller en delikatessebutikk om de har en slik kasse de kan selge til deg for en billig penge. Resten får du på Clas Ohlson eller lignende sted.

Så selve yoghurten. Jeg bruker alltid økologisk lett melk, du kan bruke det du vil så lenge det inneholder laktose. Og det gjør all "vanlig" melk. Så trenger du yoghurt naturell, den eneste som ikke inneholder noe annet en ren yoghurt. Man bruker 60 gram yoghurt mot en liter melk. Noen kjøkkenredskaper; en gryte, et mat-termometer, en ren skål og noe å røre med.

Hell 1 liter melk i gryta, og varm den opp til ca 80°C, ikke noe mindre, men pass på at den ikke koker over, skjer fort med melk! Jeg bruker et mat-termometer jeg kjøpte på Clas Ohlson hvor jeg kan sette alarm når den er kommet til 80°C.
Kjøl så melken ned til 45°C, du kan feks sette gryta i vasken med kalt vann i bunn. Men følg med så den ikke blir for kald, for å få riktig bakeriekultur er temperatur viktig å holde riktig.

I en ren skål måler du opp 60 g yoghurt naturell. Behandler du yoghurten forsiktig får du et bedre resultat. Det er fordi at yoghurt er levende bakteriekultur og de liker seg best når de får ha det rolig.

Når melken er riktig temperatur, blander du den forsiktig med yoghurten, en og en matskje til å begynne med og så røre sakte til den er blandet fullstendig inn.

Hvis du ikke er forsiktig med yoghurten vil du få en tynn yoghurt som renner. Men hvis bakteriene får være i ro, blir de lykkelige og aktive og du vil få en fast yoghurt. Jeg holdt på en stund før jeg fant ut av dette og hadde mange runder med tynt resultat.

Mens du gjorde melken klar gjorde du krukkene også klare. Jeg bruker to 1/2 liters krukker med gummiring. Vask krukkene og gummiringene, ikke la ringen sitte på krukken før den er ferdig vasket og sterilisert. Ta en gryte stor nok for i allefall en krukke, ta krukken og gummiringen oppi, vann så det flyter over og kok opp. La det koke i 5 minutter og ta den så opp av gryta med en sterilisert tang, tangen steriliserer du ved å stikke den i gryta i noen minutter. Legg krukkene på et rent kjøkkenhåndkle og kjøl de ned.

Så heller du yoghurten (ja forsiktig..) i krukkene og setter de i maskinen din som også er klargjort på forhånd.

Maskinen er klargjort ved å varme den opp til 45°C, jeg pleier å slå min på like før jeg begynner prosessen, da er den som regel klar når jeg er ferdig. Test ut på forhånd hva som må til for å få 45°C. Jeg setter en to fingers åpning på lokket og da vet jeg at den holder 45°C. Hvis det da ikke er frost ute, da må jeg lukke litt mer igjen.

Snart i mål nå. Det som er viktig nå er at yoghurten fermeterer i 24 timer ved 45°C. Hvis den gjør det, spiser bakeriene opp all laktose og blir en god bakteriebombe for oss. Hvis du lar den fermetere kortere, vil den inneholde laktose som ikke er heldig for oss men heller blir fór for de bakteriene vi prøver å bli kvitt. Så det gjelder å være nøyaktig.

Når de 24 timene er gått tar du krukkene (forsatt forsiktig) og setter de i kjøleskapet i minnst 8 timer. Så kan du endelig nyte den hjemmelagde yoghurten din og føle deg som en 50talls husmor som klarer de mest utolige ting selv:)
Det høres kansje komlisert ut, men når du har gjort dette et par ganger er det ikke noe problem. Jeg pleier å lage min yoghurt på kvelden, så vet jeg at kvelden etter kan jeg sette den i kjøleskapet og morgenen deretter har jeg yoghurt til frokost smoothie.

Etter introen

Når man har gått på introen i noen dager (2 til max 5 ellers blir man utmattet), kan man sakte begynne å introdusere nye fødevarer. Noen er svært sensitive og tåler lite og må gå sakte frem. Andre er mer robuste og kan spise nærmest hva som helst innen for SCD med en gang.
Dette må du finne ut av selv, men om du velger fullt kjør med en gang og blir så dårlig er det best å begynne på nytt og så velge å gå saktere frem, kansje du ikke er så robust som du tror. Se link nederst i posten om hvordan man går sakte frem.

Så hva er tillatt og hva er forbudt?
Tillatt listen er mye lengre en forbudt listen iallefall, så ikke bli desperat om det virker som "alt" er forbudt.

Ikke spis eller drikk:
sukker, melkeprodukter (borsett fra de som er på tillatt listen), gjær, soya, kornmat, det inkluderer alt som er laget av korn; brød, pasta, ris, nudler, mais, all form for stivelse inkludert poteter, alle E-stoffer eller andre tilsetninger, alt på boks, krukke eller tube. Øl og brus er selvfølgelig helt forbudt, tørre viner med nesten ikke noe sukkerinnhold er tillatt når du har avansert litt i dietten og ikke har symtomer. Lager et eget innlegg om vin i senere post.
pew.. ja, det betyr at alt må bli hjemmelaget....

Det om er tillatt er:
alt rent ferskt eller frossent kjøtt, fisk og fugl. Altså ikke røykt, gravet, kryddret eller behandlet på noe som helst vis. Egg, frukt og grønnsaker (bortsett fra mais, poteter, yamsrot og okra), nøtter og mandler og de fleste oljer.

Her følger en liste som ikke er fullstendig. Men det som er på listen kan du spise med sikkerhet.

Frukt
Ananas
Appelsiner
Aprikoser
Bananer (bare modne m. brune flekker på skallet)
Bær alle typer
Cherimoya
Druer
Epler
Fersken
Grape
Kirsebær
Kiwi
Lime
Mandariner
Mango
Meloner alle typer
Nektariner
Pasjonsfrukt
Papaya
Pærer
Plommer
Sitroner

Grønnsaker
Artichoke
Agurk
Aubergine
Asparges
Aavokado
Bok choy
Brokkoli
Brekkbønner
Blomkål
Brokkoli
Gresskar alle typer
Gulrøtter
Ingefær
Karse
Løk
Paprikar grønne, gule, røde og orange
Radiser
Rødbeter
Rosenkål
Salat alle typer
Sellery
Selleryrot
Spinat
Sopp
Tomater
Zukkini

Krydder og urter

Basilikum
Dill
Ferske urter
Hvitløk
Kapers
Kanel
Koriander
Tørrkede krydder, bare rene uten tilsetninger, ikke blandinger.
Laurbærblad
Mynte
Muskat
Oregano
Persille
Pepper
Rosmarin
Salvie
Sennepsfrø, rene uten tilsetninger

Animalske produkter
Egg ferske
Kalkun
Kylling
And
Kjøtt , ferskt eller frossent, ikke tilsatt noe
Fisk, fersk eller frossen, ikke behandlet
Skjellfisk

Nøtter og mer
Nøtter alle typer, ikke ristet, saltet eller tilsatt noe
Peanøttsmør bare rent (helst hjemmelaget)
Mandler
Mandelmel
Mandelsmør (hjemmelaget)
Tørrket frukt (uten tilsetninger, kjøp økologisk)
Rosiner
Oliven, kun rene og uten E-stoffer

Honning, naturlig
Edik; eple eller vineddik uten sukker eller E-stoffer
Kokosolje
Olivenolje , kaldpresset extra virgin
Natron

Melkeprodukter
Smør (ekte, rent)

Hjemmelaget 24 timers yogurt (egen post om det senere)

Oster
Cheddar ost
parmesan

Denne listen er grei for venner å familie å forholde seg til, print den ut og gi til de som kan komme til å lage mat til deg. Det som ikke er på enten denne eller Legal/Illegal listen skal du ikke spise.

For en fullstendig liste se Legal/Illegal list på BTVC.

Så, hvordan skal man komme videre? Pecanbread er en hjemmeside for foreldre med autistiske barn som følger SCD og de har laget et forslag ut fra erfaringer og annen bra kunnskap. Ta en titt på denne nettsiden, både deres og BTVC hjemmesiden gode kilder til informasjon, jeg har brukt begge veldig mye. Link til avanserings forslag er her.