Om bloggen.

Det er ikke sikkert denne bloggen kommer til å gå lenge. Det er ikke så viktig heller. Jeg kommer ikke til å skrive om ting som berører mange, bare noen få uheldige sjeler (som likevel dessverre blir flere og flere).

For et og halvt år siden fikk jeg diagnosen Ulcerøs kolitt, en antagelig autoimmun sykdom som angriper tarmen. Jeg hadde vært dårlig lenge men var i en total fornektelse av at noe kunne være så galt at jeg måtte gjøre noe med det. Det var frykten for at jeg kansje hadde kreft som holdt meg fra legen. Jeg orket ikke å forholde meg til det. Til slutt ble jeg så dårlig at jeg dro til doktoren og ble sendt videre til den mest nedverdigende legeundersøkelsen jeg har vært bort i; kolonoskopi. Fy for en jævlig opplevelse ! Men på den annen side er jeg jo glad for at teknikken er så fantaskisk at man kan se kroppen innenifra.

Så kom "dommen" og jeg var totalt uforberedt (forsatt i fornektelse). Jeg brøt ut i utrolig sinne som tok meg mange uker å komme over. Jeg syntes det var en nedverdigende og dum sykdom å ha, en svært ufortjent skjebne. Det synes vel alle som har denne (eller for så vidt noen annen) sykdom. Jeg har levd svært sunt i mange år, kostholdsmessig, og har hatt veldig få utskeielser. Ikke røyker, alt for påpasselig med alkohol, faktisk hadde jeg mange år uten noen form for alkohol. Men jeg har stresset mye, altfor mye og det er vel kansje like ille som dårlig kosthold.

Av personlige grunner synes jeg tradisjonell medisin er vanskelig å forholde meg til. Jeg har ikke tenkt å komme mer inn på det nå, kansje i en senere post (hvis det blir noen). Så jeg prøvde å finne naturlige veier til bedre helse, fant noe fint og det er denne veien bloggen fokuserer på; mat.

Ved en tilfeldighet hadde jeg vært bort i en diett som opprinnelig ble konstuert for å lege Ulcerøs kolitt, Crohns og cøliaki. En venninne har et barn med autisme, og en klok sjel hadde for en stund tilbake funnet ut at denne dietten hjelper mange barn med autisme å bli mer tilstede i seg selv. På feriebesøk hos min venninne i en ukes tid levde jeg på dietten siden hele hennes familie gjør det, og mine konstante symtomer ble litt bedre. Da jeg et halvt år senere fikk en diagnose, visste jeg derfor at det fantes et alternativ eller et tillegg til tradisjonell medisin. Så der begynnte et fanatisk matregime som gradvis har gjort meg bedre. Jeg vil dele en del tanker og ikke minst en del oppskrifter og kansje noen andre ressurser med dere. Håper noen der ute har nytte av det jeg har å komme med.